Sist fredag var jeg og så Avatar sammen med noen venner. Det var første gang jeg så en 3D-film utenom en Imaxkino, og første gangen jeg så en riktig langfilm i 3D og ikke kun en dokumentar eller en spesialskrevet 3D-historie. Eller kanskje filmen er en spesialskrevet 3D-historie? Deler av filmen ser i alle fall ut til å være perfekte for å vises i 3D.

En stor jordisk bedrift har reist til planeten Pandora av én eneste grunn, å få tak i et veldig sjeldent mineral. Det er kun et problem, den beste plassen for å utvinne mineralet er rett under en bosetning av planetens urfolk. For å prøve å overtale folket om å flytte seg har man tatt i bruk genetiske hybridkropper, «avatarer», som fjernstyres av mennesker. Disse kroppene ligner på urfolket, og man håper å kunne vinne folkets tillit og forhandle om en flytting.

Filmen viser menneskets brutalitet, og til tross for at handlingen er forflyttet til en fjern planet fungerer den som en kommentar til hva vi gjort mot vår egen planet og våre egne urfolk. Noen ganger går den litt overstyr i visuelle, tredimensjonale spesialeffekter, men for det meste har man klart å få fram handlingen som det viktige. Til tross for at filmen er nesten tre timer så føles den ikke så lang. Filmen er veldig vellaget og fungerer bra i tre dimensjoner, også om det av og til føles rart når man filmet med uskarpe bakgrunner og når den faste kamerapunkten gjør det umulig å se rundt hjørner hvor mye man enn prøver. Og at tekstingen flyter i luften tar litt tid å bli vant til. Filmen fungerer helt sikkert utmerket også i to dimensjoner, men det er en opplevelse å se den i tre, og det anbefales å det sterkeste.