Hopp over introduksjonen.

UlveBlogg

Betraktninger fra en svenske i Norge.

Her finner du min lille rableblokk hvor jeg skriver ting jeg tenker på.

I min blogg skriver jeg om livets små og store urettferdigheter, om søppelpost, veterandatamaskiner, brettspill, nordmenn, aktuelle og uaktuelle hendelser, teknikk og hva som nå faller meg inn – med andre ord et eneste stort sammensurium. Alle meninger som blir beskrevet er naturligvis mine egne, og alle likheter med levende personer er selvfølgelig med hensikt.

Disse sidene bruker automatisk språkvalg, og hvis du heller ønsker å lese på engelsk kan du isteden velge denne siden. Se hjelpen for info om hvordan du får din nettleser til å velge riktig språk automatisk. En månedsoversikt er også tilgjengelig.

© Opphavsrett til all tekst og bilder eies av Peter Krefting når ikke annet er angitt. Mer om forfatteren.

Anmeldelse: Ticket to Ride – Europe

Publisert: Søndag 2005-05-01.

Siden jeg liker Ticket to Ride så kjøpte jeg Ticket to Ride – Europe igår, og idag fikk jeg prøvd det på spilling hos Ivar.

TTRE er i grunnen samme spill som det originale Ticket to Ride, med noen små forskjeller og tillegg. Den største forskjellen er naturligvis at man nå spiller i Europa rundt år 1901, noe som gjør at geografien på karter er noe annerledes. Dette har medført noen tillegg: For å overbrygge vann kreves ferger, og for å komme gjennom bergene trenger man å bygge tunneler. Dessuten kan man bygge stasjoner. Siden jeg tidligere beskrevet originalspillet skal jeg bare forklare forskjellene her:

Ferger er enkle: På de strekninger som krever ferge må man bruke lokomotivkort (jokrere) tilsvarende antallet lokomotivsymboler på fergestrekningen, det er altså ikke nok å bare ha en masse kort i samme farge.

Tunneler er noe mer komplisert, man vet ikke i forveien hvor mange kort man trenger. Først må man spille like mange kort som det er ruter på kartet, deretter trekker man de tre øverste togkorten fra bunken og så må man punge ut med like mange ekstrakort som man får nye kort i samme farge som man spilte.

Stasjoner kan man bruke hvis man ikke klarer av å binde sammen sine destinasjoner, fordi en annen spiller har bygd strekningen. Ved å plassere en stasjon får man tilgang til én (og kun én) av konkurrentenes kobling til akkurat den byen. Å bygge stasjoner koster vinstpoeng på slutten (hver spiller får fire poeng for hver stasjon han/hun ikke har bygd), men hvis en stasjon er forskjellen mellom å klare og ikke klare en rute på 20 poeng er det verdt det.

En stor forskjell mellom det europeiske kartet og det amerikanske i original-TTR er at det er mange flere korte strekninger i Europa, noe som ikke er helt urealistisk siden det er mange byer å bygge til, og mange stopp. Det er dog kompensert ved at det nå finnes en rute med lengde åtte (Stockholm-Petrograd). Denne er dessuten i tillegg en tunnel, så det er troligvis veldig vanskelig å bygge denne (ingen prøvde idag). Det er også få dobbelruter, men i gjengjeld fins det flere alternative ruter.

En annen endring er at billettene er delt opp i to: Lange ruter og korte ruter. I begynnelsen av spillet får hver spillere en lang rute og tre korte, og deretter er det kun korte ruter i spill. Dette gjør at det blir litt mer jevnt fordelt.

Vi spilte et parti på tre spillere idag, det var jeg, Ivar og Ulrik. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har virkelig klart å få riktig strategi i dette spillet, jeg vant idag, og jeg har klart å vinne original-TTR flere ganger før (det var selvsagt en av årsakene til at jeg kjøpte spillet...). Jeg klarte også å få tre billetter som var i samme retning, og dermed relativt enkelt å oppfylle. Når jeg senere i spillet trakk flere billetter klarte jeg dessuten å få en billett som jeg allerede hadde bygd.

I løpet av spillet ble det bare bygd en stasjon, av Ivar i slutten av spillet, siden han ikke hadde klart å komme seg til Angora uten den, og da hadde han tapt betydelig mer enn de fire poengene stasjonen er verdt. Jeg bygde aldri noen tunneler, men det gjorde både Ulrik og Ivar. De aller fleste gangene gikk det helt greit, enten trengtes det ikke ekstrakort, eller så hadde de tilstrekkelig med kort på hånden. Én gang ble det dog ekstremt–Ivar skulle bygge en tunnel med tre blå kort, og trakk to blå og en joker. Han måtte da gi opp i den runden.

Dog får man tilbake de kort man prøvde å bygge tunnelen med, og siden det da var så mange blå kort ute var det ikke noen problem å bygge tunnelen i neste runde.

I det hele tatt så tror jeg konklusjonen var at dette var en god oppfølger til Ticket to Ride (tross at Ulrik ikke var helt overbegeistret over å tape). Men hvis du allerede har Ticket to Ride tror jeg du klarer deg like bra med originalen. Jeg kjøpte det siden jeg ikke har originalen selv.

Denne artikkelen er referert i: Visitors from home samt Essen 2009.

Kategorier: spill. Del: Facebook, Google+, e-post

| | Siste artikler | Denne måneden | Alle måneder og kategorier

Denne siden leses best på Internett.

peter@softwolves.pp.se